Bidrar mediene til polarisering rundt Pride?

Det begynner gjerne allerede i mai. De første sakene, de første debattene relatert til årets pridefeiring. I år EKSPLODERTE det virkelig da NRK kunne melde at Ålesund Kommune hadde lagt ned forbud mot å heise regnbueflagget på skolene i kommunen. Og i ukene som fulgte ble nærmest samtlige kommuner i landet spurt om deres forhold til flagging. Og en hver skole, en hver kommune som var skeptisk ble nasjonale overskrifter. Også lokalt drog Aftenbladet rundt i regionen og spurte folk om deres forhold til det fargerike flagget.

I veldig mange av sakene trekkes Foreningen FRI frem som problemet. Å heise flagget tolkes som støtte til organisasjonen, mener noen. Mens andre, også FRI selv er opptatt av at flagget først og fremst er et universelt symbol. I en av disse sakene tok Aftenbladet turen til Kvitsøy, og en av de som ble spurt om hennes forhold til regnbueflagget fortalte at hun hadde oppfattet at motstanderne mente flagget var for tett knyttet til FRI og sa «– Men regnbueflagget har sin egen symbolikk. Skal man slutte å bruke symbolet fordi folk ikke klarer å skille hvem som bruker det til egen vinning? Alle symboler blir misbrukt. Nazistene brukte jo norgesflagget»

Det fikk leder i FRI Rogaland til å steile. Og i et innlegg i Blikk skrev hun at «Ikke på et eneste tidspunkt har Aftenbladet vært interessert i å faktisk snakke med FRI. De vil heller snakke om oss.»

I år har mye av pride-dekningen handlet om flagg. Viktige skeive saker har forsvunnet i krangling om flaggregler. Hva er det mediene glemmer? Hvilke saker er det som burde vært løftet? Og kan medienes iver etter enkle konflikter bidra til å polarisere pride-feiringen?

Panel: 

Geir Søndeland – Ansvarlig redaktør i RA Stavanger
Solveig G Sandelson – Debattredaktør Aftenbladet
Cornelia Kristiansen – Journalist, tidligere redaktør i Medier 24.
Karoline Skarstein – Leder FRI Rogaland
Ragnhild Sofie Selstø – moderator, universitetslektor i journalistikk ved UiS